Ja, det er vel kanskje på tide å komme med en liten oppdatering på første måneden i Bergen.
Vi har kommet oss på plass, tømt nesten alle eskene og laget noen hakk i den fine parketten. Og da er vel alt på stell da :)
De to første ukene hadde Kjetil ferie, så vi fartet rundt og gjorde oss litt kjent. Vi kjørte bilturer og gikk på fjellturer.
Bare koste oss og var sammen hele tiden. Det tror jeg var godt for ungene, de har funnet seg godt til rette og slått seg til ro. De har ikke én gang lurt på når vi skal hjem til Brumunddal. Petter snakker mye om Brumunddal, lurer på om det er fint vær og om bestemor og bestefar gjør. Og han snakker på vennene sine, senest i kveld fant han frem bildet han fikk av Casper og sa at han savner han.
Klimaet har hele tiden vært den største bekymringen og nå har det regnet neste i ett siden vi kom, men regnet er ikke det verste, det er vinden. Når det regner er det det samme, men når det endelig er sol blåser det sånn at det er kaldt uansett. Det blir vel bedre til sommeren, og enda verre til vinteren..... Vi får ta det som det kommer, og får jo ikke gjort så mye fra eller til annet enn å akseptere det. Det kommer jo ikke overraskende på akkurat ;)
Når det er sol, er det jo veldig fint da.
Det mange lurer på er sikkert hvordan det går med meg, dere ser bildene jeg legger ut på Instagram og Snap. Dere ser vi har et flott hus og nydelig utsikt.
Dere ser vi lever et tilsynelatende lykkelig liv.
Og ja, det er flott. Det er ikke noe å nekte for det. Men, det er jo alltid et men;) Det er jo ikke alltid det er like bra. Det kan jo bli litt ensomt inni mellom. Det hadde vært hyggelig å bare veksle et par ord med noen på butikken. Eller slenge ut en morsomhet i barnehagen, når jeg møter på en mor eller far. Eller et søskenbarn for den del ( vi var jo ganske mange av oss i Bjørkebo). Bare det å kunne hilse på noen du møter i bil, fordi du kjenner de, ikke for at du har ventet på den bredeste plassen på veien, sånn at møtende bil kommer frem.
Jeg vet det blir bra og det føles helt rett det vi har gjort, det må bare tilvennes litt. Og snart kan jeg snakke med noen på butikken også.
Savnet etter Simen og Sondre er mye større enn jeg hadde trodd, og det er vanskelig. Men valget er tatt og da må vi gjøre det beste ut av det. De kommer om to uker og det skal bli så godt. Stakkars gutter, jeg kommer til å kose de i hjel.
Neste uke begynner jeg å jobbe og det skal bli herlig. Skal jobbe i en barnehage her på Askøy, det blir spennende. Et vikariat i første omgang, så får vi se om det er noe for meg. Gleder meg iallfall veldig til det. Da blir det en ny hverdag for oss og ungene må belage seg på lengre dager i barnehagen.
Det med tilvenning til ny barnehage har ikke vært bare enkelt. Petter har vært helt fantastisk, han tilpasser seg alt. Men noen ganger lurer jeg på om han tilpasser seg litt for lett.
Mikkel derimot, det har ikke gått så bra. Stakkars lille vennen. Det har vært mange tårer, både på Mikkel og mamma. Det er jo et litt annet lynne på vestlendinger, og de nydelige damene i Bjørkebo er i en klasse for seg. Så omsorgsfulle, varme og gode. Og samtidig sprudlende og morsomme.
Det går bedre i ny barnehage nå, og jeg føler meg mer trygg på at Mikkel har det bra.
Petter har fått mange venner i nabolaget og er stort sett ute og leker hele ettermiddagen. Helt herlig!
I helgen var Mikkel og jeg en snartur hjemme i Brumunddal, og det var så stas. Når jeg tenker over det, har jeg aldri på mine 39 år, vært så lenge borte fra mor og far. Latterlig men sant. Så det var godt å komme hjem. Kose litt med Simen på lørdag Og Sondre på søndag. Møte Heidi, Roger, Hanna og Elias. Og sist men ikke minst, russereunion på lørdag kveld. 20 år siden vi var russ.... Det føles som 5 år, toppen. Og det var så gøy, selv om jeg helst ville hatt venninnene mine helt for meg selv. Det er når du flytter bort, du merker hvordan du tar alt som en selvfølge. Heldige meg som har så fine venninner, dere skal jeg prøve å ta bedre være på heretter!
Ja, det var en liten oppdatering. Konklusjon: jeg har det greit, vet det blir bra og det føles veldig riktig!
Et eget innlegg med bilder av huset kommer etterhvert.
Klem Siw
