Helg :)

Huset er nyvasket og det er helg:) Sola skinner og det er deilig å spise lunsjen i sola på terrassen.

To uker til konfirmasjon og fem uker til termin, livet smiler:)

God helg!!

Hurra, jeg er gravid:)

Ja, nå er ikke dette en nyhet lenger da, jeg har jo kommet et stykke på vei. 24 uker, føles greit å være over halvveis. Formen er helt grei, bortsett fra nesten konstant hodepine/migrene og veldig sliten pga lavt blodtrykk. Men, som sjefen min sier: det finnes verre ting i verden:)

Vi gleder oss veldig til denne søte lille babien skal komme, og vi er veldig spente på hvordan det skal bli å være en familie på seks! Fire unger, det er ganske mye.... Og jeg må si at jeg tenker ganske mye på alle de som ikke kan få barn, når jeg går her med gravidmage nr fire. Men det er jo ikke sånn at jeg hadde fått fire barn, hvis jeg ikke hadde fått ny mann. Selv om han gikk inn i forholdet med den holdningen at han ikke skulle ha barn. Det var for mye stress. At han da, etter å ha møtt mine barn, som var ganske urolige og vanskelige på den tiden, plutselig ville ha barn er jo fantastisk. Å ha barn gir jo uansett flere gleder enn sorger:) 

I oktober kommer derfor gutt nr fire. Stakkars deg sier mange og i noen sekunder tenkte jeg det også, selvfølgelig hadde det vært gøy med ei jente. Men, så ble jeg bare veldig glad. Jeg bærer frem en frisk og fin gutt, ett nytt lite liv, ett menneske. Hvorfor skal han være mindre ønsket enn de andre guttene? Eller hvis han var ei jente? Og jeg er helt sikker på at han er den nydeligste lille babyen i hele verden <3. Jeg gleder meg til å lukte på han, til å amme, møte det våkne nyfødte blikket og de klare blå øynene. Jeg gleder meg til at mammahjertet skal fylles med kjærlighet og stolthet over dette lille mennesket.

Å være gravid er en helt fantastisk opplevelse. Å vite at det vokser et lite menneske inne i kroppen din, er egentlig ikke til å tro. Å kjenne de første bevegelsene er helt fantastisk og det er bare ditt på en måte. Når det da kan deles med kjæresten, blir det bare enda større:) Det må være rart å ikke få være med på denne reisen på samme måte som meg, å stå på utsiden og ikke slippe inn på en måte. Skulle veldig gjerne byttet med han i noen timer, så han kunne få føle dette på samme måte som meg. Men
 bare i noen timer, jeg vil ha det tilbake:) 

Gravide jenter er noe av det vakreste som finnes og jeg synes jeg har en flott gravidmage :) Og jeg viser den frem, synes jeg ser mindre ut med ettersittende klær, enn vide tunikaer og kjoler. Derfor blir jeg så lei meg når folk bare forteller meg hvor stor jeg er, eller hvor tjukk jeg er. Jeg føler meg mye bedre når jeg får kommentarer som; har du svelget en ball, enn når folk kaller meg tjukka. Samtidig har det selvfølgelig mye å si hvem som sier det. Men, Kjetil har fått passet sitt påskrevet noen ganger han også....

Hvorfor er det sånn at så fort ei jente er gravid, er det lov å fortelle henne at hun er tjukk, men sier du det til en person som faktisk er tjukk, er du slem.... Hun er da ikke tjukk, hun er gravid. Jeg har en fast og stram mage, det er ikke noe fett på den da jeg var ganske tynn i utgangspunktet, men enda sier folk jeg er tjukk....Jeg går da ikke rundt og sier til folk at de har blitt tjukke. Hvorfor er det da så akseptert å si det til gravide, som ikke er tjukke engang?? 

Jeg tror ikke de gjør det for å være slemme, det er vel mer for at de ikke vet hva de skal si... Men da kan de bare la være å si noe da, eller bare spørre hvordan det går. Det er heller ikke farlig å fortelle en person at hun ser bra ut..

Jeg merker at jeg går veldig i forsvarsposisjon og er så enig når folk sier jeg er stor. Uffer  meg litt og sier at jeg kommer til å bli gedigen, en flodhest. Men, jeg er helt sikker på at hadde jeg ikke hatt mage, hadde det vært galt. Så jo hvor mye kritikk fotballfruen fikk. Kroppen er individuell, noen får
mye mage og noen får lite mage. Noen er overvektige når de blir gravide og vil kanskje ikke se gravide ut før de er langt på vei, noen er førstegangsfødende og andre flergangsfødende. Ingen er like, men jeg er sikker på at alle er stolte av magen og det lille mennesket de bærer på ❤️. Jeg skal iallfall slutte å bry meg og være stolt av magen min( prøve iallfall).

Det var dagens klagesak, fint med hormoner:)

Nå blir det frokost i sola, på terrassen:)

Skilsmissebarn...

Det er masse fokus på skilsmissebarn og hvor skadelig dette er for barna, om dagen. 

Og klumpen i magen blir større og større, tanken på at jeg har påført ungene mine så mye smerte at de mest sannsynlig begynner med dop, faller av på skolen, begynner med selvskading eller tar livet sitt, er større for disse dyrebare guttene mine enn for andre. Bare for at jeg var så egoistisk og valgte et godt liv, for meg... 

Men hadde de vært tryggere i et hjem der mor og far krangler og er uenig i oppdragelsen? Eller der mor er mere borte enn hjemme, heller vil jobbe overtid enn å dra hjem fra jobb... 

Mine barn er dessverre så uheldige at de er del i en konfliktfylt skilsmisse, men de er samtidig så heldige at de har fått to nye familier. To nye omsorgspersoner som bryr seg om de, like mye som foreldrene. De er kanskje til og med mildere og mer forståelsesfulle. De har fått tre, snart fire nye søsken, enda mere kjærlighet enn de hadde fått hvis foreldrene bodde sammen.

Jeg er ikke stolt av meg selv for at jeg har påført ungene mine vonde opplevelser, med jeg tror ikke de hadde vært tryggere i et konfliktfylt hjem heller, der konfliktene er daglig. Og selv om vi aldri kommer til å bli venner, prøver vi så godt vi kan. Og jeg håper og tror at jeg klarer å gi ungene mine så gode verdier, at de klarer å holde seg unna dop og annen faenskap.

Men klumpen i hjertet vil alltid være der, sammen med redselen for at jeg ikke skal klare det denne gangen heller, at jeg skal rote til dette ekteskapet også. At jeg skal ødelegge livet til to barn til. Man vet jo aldri, selv om det er helt utenkelig nå.

Skilt eller ikke skilt, barna dine elsker du over alt uansett❤️